Glutenintoleranse – eller?

Da har jeg holdt meg melfri i snart 2 år. Siden jeg ikke vet om det er hvete eller andre melsorter, gluten eller et av de ca 23 000 mulige proteinmutasjonene i hvete som er problemet har jeg vært strikt med hard hånd. Det vil si at jeg ikke bare har kuttet gluten, men jeg har kuttet alt som jeg kan finne som er laget av hvete, bygg, rug, spelt, emmer eller havre… Det inkluderer også en god del glutenfri varer.

Om man finleser betingelsene for at en matvare skal kunne kalles “glutenfri” så innebærer det bare at det skal være under 20ppm gluten i varen – det vil altså si at man kan få “glutenfritt” øl brygget på malt… og “glutenfri” produkter med hvetestivelse. http://www.ncf.no/contentpg.aspx?zone=318&MenuNode=634829655042343750 

I tillegg har man problemet med “hvetederiverte” ingredienser i annen mat som ikke behøver å merkes siden “noen” mener at “man” helt sikkert ikke reagerer på de proteinrestene som eventuelt måtte finnes. Dette gjelder f.eks maltodextrin (i omtrent alt som inneholder buljonger, eller kjøttsmak  – typisk alt fra godteri til posesupper), dextrose og dextrin, karamellfarger, malt og glukosesirup, med flere. http://www.glutenfreedietitian.com/newsletter/2011/07/27/wheat-based-dextrin-how-much-gluten-does-it-contain/

Vel – i mitt tilfelle så har det ført til at vi (jeg har heldigvis en meget velvillig mann på kjøkkenet) i all hovedsak har gått tilbake til basics på kjøkkenet – og har blitt RAM på å lese ingredienslister. Her kokes det kraft og tacokryddret blandes selv… Tungvindt – ja. Spesielt når vi er ute. Jeg vet vel at jeg har fått i meg maltodextrin ved noen tilfeller der. F.eks fra den brune maizenajevningen. Men ikke hjemme. Og ikke ofte. Og det å gå ut og spise har blitt av typen “man ringer først og varsler kjøkkenet”… og deretter nistirrer man mistenksomt på med man har fått på talerkenen. Og aller helst velger man ting som man vet er glutenfritt – som salater (uten brød, krutonger eller pasta, selvfølgelig) eller omeletter… Eller rent kjøtt. Og ja – jeg kaller meg “glutenintolerant” ute…  selv om det betyr at jeg kan få sånne “liksom-glutenfri” produkter. Det er lettere for andre å forstå og enklere å håndtere for et kjøkken.

Men – den virkelig gode nyheten er at på disse årene så har antistoffene mine mot skjoldbruskkjertelen kommet i fritt fall. Det er en kjent overrepresentasjon av cøliaki blant oss som har hashimotos/graves og andre autoimmune sykdommer. Jeg trodde ikke jeg “var av dem” siden jeg ikke hadde større mage-tarmsymptomer, men jeg har endret overvevisning. Korn slår ikke ut på magen for meg, men i nesa og gjennom lettere hovent underhudsvev – vannsamlinger. Så noe i kroppen min setter pris på at jeg ligger unna kornet.

Det som også er interessant er at jeg har ikke hatt noe som nærmer seg en bihulebetennelse på disse årene etter jeg ble kornfri. Bihulebetennelse var ikke en årlig foreteelse før, men nærmere en konstant tilstand. Det er så utrolig fantastisk å kunne puste gjennom nesa hver dag, hele tiden – i sær når jeg i omternt 18 år tidligere var konstant tett. Jeg er kun lettere bitter over de 18 tette årene forut … men det er det formålsløst å bruke tid på nå.

Jeg vet at jeg syter litt over at det er litt vanskelig ute (har forøvrig blitt mye bedre!) og litt tungvindt hjemme (man må lære seg å spise noe annet enn brød til alle måltider) så har en økende bevissthet rundt disse problemene OG lavkarbobølgen gjort det MYE lettere. I tillegg er det sånn at når det virker så er det iallfall helt uaktuelt for meg å gå tilbake.

I stedet vil jeg anbefale andre med diffuse problemer å rett og slett bare prøve 30 dager kornfritt. (Man kan knapt nok forlange at en lege skal kunne se sammenhengen mellom korn og bihulebetennelse…. Google har noen treff, men sammenhengen med leddsmerter er f.eks mye mer kjent.)

Enten blir man bedre – ellers så har man rett og slett bare vært uten korn i 30 dager. Ingen krise det.

Interessert i å lese mer?
I så fall anbefaler jeg boka “Wheat Belly” av William Davis (http://www.wheatbellyblog.com/). Han skriver mye om dagens hvete kontra “urhveten” og hvorfor det ikke bare er gluten som er et mulig problem med hvete. (Nå skal det sies at man også kan si at boka er litt “amerikansk sensasjonalistisk” skrevet, men om man salter den litt og og også kjenner på kroppen hva som stemmer for seg selv så er den vel verdt de timene man bruker på å lese den. Den bør iallfall overbevise om at det ikke er greit å stille seg helt avvisende til at hvete kan være et problem.)

Edit:
Det ser ut som at denne posten er sterkt utsatt for spam, så jeg stenger den nå for kommentarer. Har du noe du vil meddele om denne posten så ta kontakt på epost.

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

6 Responses to Glutenintoleranse – eller?

  1. Gyldenlakk sier:

    Mye nyttig informasjon, og takk for alt du deler. Du har virkelig stått på for å finne ut av dette. Og jeg er redd det er mange, mange som må finne ut av slike symptomer og plager selv, selvom man nå vet så mye at legene burde vært up-to-date og tatt dette mye mer på alvor. Men det er jo mye enklere å sette noen kortisonsprøyter for betennelse eller gi en sykemelding for noen dager pga stress på jobben (som man kunne taklet bedre om kroppen var i stand til det). Her sitter jeg og skal begynne å nøste i eget stoffskifte der symptomer og blodverdier egentlig ikke henger helt sammen med ‘teorien’. Lavt stoffskifte skriker kroppen, mens en knapt målbare TSH verdi sier noe annet…(?) og FT4 helt i toppskiktet. Mens jeg føler meg som en tåkelangt zoombie. Vanskelig å nå gjennom til fastleger og kommer seg videre i ‘systemet’. Den engang så aktive handyman er her hjemme en skygge av seg selv, og vi mistenker, og merker sammenhenger mellom mat og symptomer gjennom flere år. Fordøyelse, ledd, betennelser etc…Synd om man ikke har ork og overskudd til å nye livet ved, på eller i havet.
    Ønsker deg en fin vår!!!!! Må være så godt å kjenne at kroppen jobber på lag og at man faktisk har et ‘annet’ jeg der inne🙂

    • smgj sier:

      Hei! Be om å få tatt prøven som heter TRAS om du ikke allerede har den. Du kan ha blokkerende TRAS, da vil hypofysen ikke skille ut TSH selv om det er for lite fT3 i blodet. fT4 er lagerhormonet, og man antar ikke at det er biologisk aktivt før det er omdannet til fT3. Du trenger altså TSH, tras, ft3, ft4 og helst også anti-tpo. Velkommen innom Sonjas Stoffskifteforum for å møte flere og diskutere symptomer, prøver og leger.😉 Det ER håp.

      Når det gjelder leger så er dessverre fagfeltet en allmennlege forventes å dekke altfor stort til at man klarer noe annet enn å skrape i overflaten…

      • Gyldenlakk sier:

        Tusen takk for svar (her og på e-post). Håp må man ha, men etter mange år så vet man nesten ikke hva som er ‘normalt’ for en selv…

  2. Berit sier:

    Hei! Jeg snublet over bloggen din og ble sittende lenge å lese, bl.a. hadde jeg stor glede av å se videoen om doktor Terry Walsh. Har selv måttet gå på en gluten-/melk-og sukkerfri diett i 3 mndr nå, og føler at jeg har fått livet tilbake. Store og diffuse plager gjennom snart 30 år gjorde at jeg til slutt ikke klarte å stå oppreist, og fastlegen var rådløs fordi alle prøver var fine. Nå har jeg fått hjelp av et privat medisinsk senter, og de har lovet meg blod, svette, tårer og kostnader. Men jeg fungerer helt topp. Jeg har ikke «valgt» noen egen diett, men tror jeg kommer til å ende på steinalderkost. Livet på spesialdiett blir tungvint, men gevinsten er stor. Takk for fin blogg!

    • smgj sier:

      Ah… snakker om. Denne kommentaren ble dessverre stuck i et filter og kun oppdaget nå.

      Det gleder meg stort at du har blitt så mye bedre. Ja, det er sosialt vanskelig å leve melke-gluten og sukkerfritt, men når gevinsten er stor så blir det lettere. Og det blir lettere når det blir en vane. Jeg spiser nå sukkerredusert, med en steinalderkost i retning LCHF som grunnlag. Jeg spiser melk, men kun i form av ost og laktosefri (det siste en sjelden gang – eller i saus) fordi jeg har lav toleranse… og fullstendig glutenfritt. Jeg har det rett så bra på denne maten.

%d bloggers like this: