Har spist på: Eat sushi(&more)

Sted: Eat sushi i Akersgata, Oslo
Spist: 8 biter spicy tuna maki (69,-) og sushi medium (105,-) / kyllingwok med teriyakisaus (129,-)
Drukket: en eller annen riesling i glass  (kr 54,-)

Om man i stedet for å spise på Gabler fortsetter opp trappa i Ibsenkvartalet, går diagonalt gjennom kvartalet og tar diagonalt over krysset i bunnen av trappa i motsatt ende – altså opp Keysersgate – kommer man til Akersgata. Det er et trøndersk «spyttkast» unna. Der ligger det to restauranter rett ved krysset. Den ene, Marhaba, er marokkansk/arabisk og ligger til venstre i krysset mellom Keysersgate og Akersgata. Denne er vel verdt et besøk både for stemningen/interiøret og for maten sin del. (Og de har en dansk kelner!) Men Marhaba blir det ikke skrevet om denne gangen. Den fortjener en egen post og det blir neppe i dag. I mellomtiden sier jeg – hvis du ønsker en middag i roligere omgivelser enn det jeg beskriver under – så ta til venstre i krysset og gå inn på Marhaba.

Derimot blir det skrevet om den man finner dersom man svinger til høyre forbi Narvesen på hjørnet. Den heter Eat sushi(&more). Det er en kombinert restaurant og take-away som serverer kombinert sushi og fastlandsasiatisk. Og BRA sushi og BRA asiatisk (menyen sier «Koreansk, vietnamesisk og thai»).

Men først – lokalene. De er små og på to nivåer. Ikke større enn en velvoksen norsk stue. Det er mørke bord på størrelse med store servietter 😆 og lærspisestoler plassert en «kelnerbredde» fra hverandre. Taket er senket med lett stoff og over bordene henger små pendellamper. I vinduene står en frodig blanding av kunstige (og mest) levende planter. Inntrykket er urbant, ungt og innbydende. … Og travelt – vær tidlig ute om du ikke vil stå i kø for et bord.

På menyen figurerer supper, wok og sushi. Forrettene som blant annet besto av laksecarpaccio med teriyakisaus, misosuppe og tempura kostet inntil 70,-. Den dyreste hovedretten (en stor, blandet sushitallerken) kostet ca 270,-, men de aller fleste rettene lå under 200,-. Omtrent halve menyen er sushi og resten er asiatisk. Sympatisk nok er rettene oppgitt med en styrkeantydning; mild, litt sterk, medium sterk og sterk.

Kelnerne her var ikke svenske, men asiatiske. Hyggelige og oppmerksomme, men noe hypre. Jeg kan forstå det – den timen jeg satt der var det full fres begge dagene jeg har vært der i denne omgang. Jeg har også vært der på søndag og i lunchtiden, og  det er mer trivelig, egentlig.

For to dager siden spiste jeg kyllingwok med teriyakisaus (129,-) og i dag valgte jeg spicy tuna maki (8 biter) + medium sushi (3 laksenigri, 2 ulike hvitfisknigri, 1 tunanigri og 4 laksemaki) og et glass av husets hvitvin. Vinen er helt grei og er nok en riesling. Riesling følger sushi fint og denne er intet unntak. Ikke minneverdig, men «grei».

Sushien var veldig fin. Makirullene er passe små munnfuller og nigribitene er heller ikke for store. Da jeg lærte meg å like sushi var det rundt to store bøyger. Det ene var tykke, kalde fiskeskiver og det andre var for store biter. Her risikerer man ingen av delene. Sushien jeg har spist her har alltid vært fint temperert – også i dag. Og bitene er som sagt passe munnfuller.

Nabobordet valgte sashimi. Det er en sushivariant for viderekommende da det kun er fiskeskiver. Denne tallerkenen besto av mest laks, kamskjell, hvitfisk, tunfisk og var anrettet med rå vårløk. Vedkommende hadde bestilt en bolle ris til, men så tykke som lakseskivene var vet jeg at jeg iallfall hadde hatt problemer. Jeg foretrekker sashimiskiver tynne og med en dipping-saus.

Kyllingen jeg spiste forleden dag var fint stekt med masse saus og med lettwoked vårløk, kinakål og garnityr av sesamfrø og en appelsinskive. Servert med ris. Ferskt, flott og nydelig. Det er ingen grunn til å styre unna denne restauranten om du ikke er klar for sushi ennå.

Konklusjon: Passer både for sushielskere og for de som ikke spiser sushi og alle varianter i mellom. Sushien er god og det er også de andre rettene. Ta litt av hvert og del. Det har man råd til med de prisene. Value for money -> skyhøy. 

Har spist på: Gabler, Oslo

Jeg er i hovedstaden på kurs for tiden. Og har vel ikke så mye nytt å skrive om – så da skriver jeg om stedet der jeg spiste i dag.

Sted: Gabler ved Tinghuset i Oslo
Spist: Tapas Grande (kr 305,-)
Drukket: en eller annen valpolicella i glass  (kr 78,-)

Lokalene er fine og luftige, litt moderne-aktig med mørke bord, lyse stoler, høyt under taket og lysekroner. Dessverre var de tidlig ute med stilen – det var sånn for 3 år siden også, da jeg var her første gang. Så nå er stolene nedsittet. Men det er ikke noe verdensproblem, akkurat. Bare en liten minus. På samme måte som papirdekke på bordet er. Hovedinntrykket mitt er likevel at det er trivelig på en småstilig måte.

Jeg ble møtt av en hyggelig, svensk og noe overarbeidet kelner. (De er jo alle svenske, for tiden.) Menyen består av blandet materiale. Det er pasta, salater, forretter og middager, for å nevne noe. Jeg sto over forrettene og valgte hovedretten Tapas Grande – for å forsøke noe helt nytt.

Etter en stund kom kelneren med vin, vann og brød. Brødet var meget godt og kom med en stor skål god aïoli.

Etter litt mer venting kom også tapastallerkenen. Den besto av stekt storfekjøtt, stekt kyllingbryst, tzatziki, krydderpoteter, salat med balsamico, fylte chilli, soltørkede tomater, sterkt chorizo, kjempereker , hard ost og kamskjell. Stor pluss for fantasifull tallerken og god salat. Kjøttet var perfekt stekt, men dessverre ikke av beste kvalitet. Det var temmelig seigt som en konsekvens at at det var skåret feil vei slik at fibrene ble vanskelige å skjære med vanlig bordkniv. Kyllingen var tørrstekt og kamskjellet …  det var rett og slett til å gråte av. Den som tok det opp hadde vært på barnerov, deretter hadde det nok ligget altfor lenge i en fryser før det ble tørrstekt på Gabler. Dessverre synes jeg at manglende respekt for råvarene var et gjennomgangstema for middagen.

På den positive siden var tzatzikien, salaten og tomatene gode. Det var også potetene om man ikke synes småsterkt er ubehagelig. Rekene og de fylte chiliene får også en god ståkarakter. Chorizoen var ikke noe for meg, men siden chorizo sjelden er det så skal jeg forbigå det i stillhet. Vinen var veldig god.

Dommen? Vel … En fint sammensatt tallerken i teorien, men gjennomført uten hensyn til råvarene. Det kamskjellet hadde jeg rødmet over å servere. Og jeg synes vel ærlig talt at 300 kroner for denne tallerkenen kun hadde vært rettferdig med perfekt utførelse. Jeg kommer nok til å anbefale andre restauranter i området framfor denne, dessverre. Det er synd, for første gang jeg var der for over 3 år siden var den fylte pastaen fantastisk… Den er ikke lenger på menyen.