Ferie har kommet og gått. Som seg hør og bør skinte sola da vi dro. Og det brukte vi 4 timer på … Det var en begivenhetsrik reise å komme seg fra Kypros.
Først var drosjen 10 min forsinket. Det var ikke noe problem siden vi hadde god tid til terminalen. Så punkterte vi på veien. Det tok sine 20 min å få byttet dekk, men heldigvis hadde vi fremdeles god tid til terminalen.
Da vi vel hadde kommet oss ombord i flyet uten andre videreverdigheter enn den sedvanlige ventingen informerer besetningen om at den rullende trappen hadde kollidert med flydøra og at vi måtte tilbake til terminalhallen mens de sjekket skadene og vurderte om flyet var flygedyktig (sikkert).
Etter en times venting i terminalen ble vi igjen busset ut til flyet. Vi fikk beskjed om at ny landingstid på Schiphol var satt opp og at vi straks skulle lette. Bakre dør var forsvarlig stengt. Denne gangen kom vi så langt som til å spenne oss fast i setebeltene igjen og takse ut på rullebanen før besetningen kommer med en ny melding: “Navigasjonssystemet starter ikke”. Ny venting. Mens systemene restartes må vi også refylle tankene på flyet. Vi satt iallfall i halvannen time til mens vi håpet at en restart av navigasjonssystemet skulle virke og kontrollrutinene tilsi at vi skulle kunne lette.
Mot alle odds – det gjorde vi. Og overraskende nok kom vi til Schiphol uten andre viderverdigheter. Selvfølgelig alfor seint til flyet vi egentlig skulle ta.
Men – som et effektivt flyselskap med erfaring i forsinkelser hadde KLM allerede booket oss om til et nytt fly med avgang bare 1 time etter landing. Til Oslo … Torp. Noe som ikke var særlig populært da bilen sto på parkeringsplass P4 på Oslo; Gardermoen. Jeg var ikke vesentlig overrasket dagsforløpet forøvrig tatt i betraktning.
Det bar rett til transfereskranken for å forklare at det var vesentlig avstand mellom Oslo, Torp og Oslo, Gardemonen. Hell i uhell (et mønster som allerede hadde vist seg å være bærende) fikk vi booket om til et (tre timer) seinere fly til “riktig Oslo”. Og matkuponger. Kl 23 landet vi endelig på Gardemoen, imponerende nok med bagasjen, klare for halvannen times kjøring hjem …
I dag har jeg vært i drivhuset. Jeg hadde ambisjoner om å tømme det, men det står igjen 6-7 tomatplanter, noen fuchsia, en potte med freesia og noe annet “pjusk”.
Jeg fikk iallfall flyttet inn alle amaryllisene. Det gjenstår å se om jeg får dem til å komme igjen. Nå står de under plantelyset i kjelleren sammen med stiklinger av tomattyvene. Det skal bli spennende å se om dette fungerer. Jeg plukket også selvfølgelig inn alle modne tomater. En god del av dem putrer p.t. i en kaseroll på kjøkkenet. De skal bli til tomatsaus og serveres med kjøttboller, og stekte poteter/rødbeter også fra egen hage. Det er luksus.
Gjenstår:
Bære inn siste potte
Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
Koble ned og ut vann
Fylle drivhuset: pottebordet
Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller (påbegynt)
Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanleggOg om det da er noe restenergi:
Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
Ta opp jordskokk (halvferdig, takket være innsats fra Husets Herre)
Rake over kjøkkenhagen
Til sist ser jeg til min store forundring at jeg – i meget godt lag fra hagegal sin bloggliste – har vært nominert i Rølerbloggen til Den Gyldne Q. Jeg er smigret. Det er veldig hyggelig at noen setter pris på sluddret mitt. Tusen takk!

















