Denne kom i posten fra Christine (tusen takk) og jeg skal innrømme at jeg stusset litt på hvorfor sende en tom hylse. Det var før jeg trakk ut korken. Da tenkte jeg: “En merkelig sak, kanskje greit at det ikke er mer.”
Det tenker jeg ikke lenger. For nå har jeg jo forstått hvorfor det var så lite igjen.
Takk for at du delte de siste dråpene. De tok meg til koloniafrika.
Kategori: Woody Aromatic
Noter: salvie, hvite blomster, bergamot, sort te, sedertre, vetiver, bjørk, brent tre, pepper, musk.
Parfymør: Pierre Guillaume i 2005
Opplevelse:
Svart te med bergamot (Earl Grey, eller enda mer i retning Lady Grey som har et hint av sitrus). Til å begynne med noe metallaktig – som jernfilspon. Det er nok den kraftige te/bergamotlukten før den får jevnet seg.
Mens jeg vanner blomstene tar jeg meg i å tro at en av orkideene dufter – det gjør den såvidt også. Men mest er det meg. En sart orkidéaktig, lett vaniljeliknende duft. Såvidt tilstede i bergamotskyen.
Duften synker ned i tørr, lett bergamot, ceder og hvit musk. Litt i retning rent hanskelær og tørt høy. Det er nok salvien som gir meg de assosiasjonene. Alt er lukter jeg er veldig glad i. Ingen knock-out, men en vedvarende, nokså linjær duft som insisterer på “å være her” – tett til huden. Og som jeg ikke kan holde nesa unna.
Markedsføres som en unisex/herreduft. Jeg synes den er på den feminine siden av unisex, men med en litt annen hudkjemi som drar fram mer av treverket ville jeg gjerne ha truffet den på en mann. Jeg “lukter for meg” en mann av Armanireklametypen.
Men denne er fri for krydderlukt (ja, jeg vet at pepper er et krydder… men det ikke som nellik, kanel eller muskat, om dere skjønner), og det er deilig og rent, synes jeg.
Det er en duft som får meg til å tenke koloni-Afrika. Karen Blixen og Hemingway og Wilbur Smith … Tørre gressavanner, solvsidd varme, støv, nyvasket, soltørket lintøy og britisk “noon tea” med litt melk og kanskje sitron – servert på en veranda til en kenyansk solnedgang.
Fra nettsidene:
Finding the right balance between freshness and staying power,lightness and sophistication : Matale Black Tea is the central theme to this rich, mixed, aromatic eau that is both fresh and woody.
L’Eau rare Matale is spicy and slightly floral, with a fresh, comfortable scent, the black tea rendered
in terms of light and dark gives it strength, staying power and originality :
a scent of Rare elegance, a sober yet obvious luxury.
Konklusjon:
Jeg har nettopp lest meg gjennom bloggen Mitt Afrika fra begynnelsen til idag. (Anbefales!) Og Husets Herre og undertegnede nærer fra før en drøm om å dra til sentralafrika. Den trangen ble ikke mindre etter disse to hendelsene – bloggen og parfymen.
En unik duft. Langt fra alt du finner på tax-free. Og rett inn på: “må ha”-listen. Og det gir meg ekstremt lyst til å prøve 12-eren fra samme hus, som skal være en fortettet og mer feminin variant av samme.