En gang til!

Så Avatar én gang til – det var 92% like bra (3D denne gangen også). Vanlig toreransegrense for re-seing av film er 1-2 år – ikke under 1 uke!

 

Here today, gone tomorrow?

Mulig det, men vi har iallfall snø idag.

Og etter å ha vært ute og ristet snø av thujaene, måket “gater” til fuglebrett og sånt så må jeg vel nesten erkjenne at snø  og vinter iallfall er mye mer levelig med gode vinterklær.

“Parkdressen” jeg kjøpte på salg i fjor er kjempefin og har gitt meg mange flere vintertimer enn jeg har hatt på mange vintre. Og skikkelige fjellsko fungerer finfint som vintersko.

Nitrox ble kastet ut etter å ha satt seg i vinduskarmen (off limits), men kvitterte med å vise trynet sitt på verandadøra – med meis i kjeften – 5 minutter seinere. Jeg trøster meg med at jeg forer opp så mange småfugler om vinteren at nettoen må gå i pluss uansett.

Han har forresten sprunget “fra dør til dør” sammen med meg under måkeseansen. Han, om mulig, enda mindre glad i å være ute i snøen enn meg.

Mens vi tok brøytekanten mot veien så jeg dompap for første gang her på østlandet. Men du må ikke tro de tok veien innom veikroa i hagen, selv om de fløy rett over. Uansett – da vet jeg at de finnes her. Lyden er den karakteristiske litt melankolske “tu” som er veldig lett å kjenne igjen når man først har fått “satt sammen” fugl og lyd. Men – de har dialekter og ulike lyder alt etter hva de gjør.

Mer dompaplyder her – de danske, norske og svenske klippene høres mest like de jeg har sett&hørt.

Ellers har gulspurven allerede funnet neket. Artig, synes jeg. Og til sist et bilde av blåmeisa som balanserer under fettpottene.

 

Juletreets vokter

… DETTE juletreet forsvinner ikke!

 

Bevertningen falt i smak

Fuglene ser fornøyde ut, og det er vi også.

Det ble hjortefilet og molt med melk og fløte til juleaften i år – og stekte kamskjell med rucola, mango og honningdressing med soyasaus og hvitløk til forrett. Det har sine fordeler å feire alene. Man kan spise det man helst vil. Ribba fikk jeg nok av på jurdebordet. Én gang er godt, men også nok.

Nitrox fikk alt hjorteblodet og en seibit – samt en god del innpakningspapir. Det var han fornøyd med.

Vi drakk en riesling til kamskjellet og en rumensk vin laget på en tradisjonell drue kalt Fetească neagră til hjorten. Den er rund og solbærfruktig og nestensøt og nydelig.

Den kan dessverre ikke kjøpes i nære land. Antakelig er tyskland nærmeste sted man kanskje kan skaffe den. Bildet viser feil årgang. Vår var 2006.

Idag er det bare slækkings. Jeg slumrer foran TVen med en bok, Nitrox nyer sofaen, og Husets Herre var sist sett i kjelleren foran pcen; “Jeg har bare to planeter igjen … ”

 

Til alle her – og alle som ikke er her: God Jul!

Den noe underlige tittelen har sin årsak. Jeg vil først og fremst ønske alle som er innom bloggen min – alle kjente og ukjente, alle tause og alle som legger igjen en hilsen – en riktig god og fredfyllt jul sammen med de nærmeste.

Og for det andre vil jeg fortelle litt om årets julebilde.

Som mange av dere vet har begge mine foreldre gått bort for noen år siden. Mamma først og pappa noen år seinere. Det er et noe sårt punkt for meg at jeg bor så langt unna gravstedet at jeg ikke kan komme dit og pynte, især nå til jul. Så dette er min måte. Jeg har et lite sybord stående i gangen. Til jul setter jeg bryllupsbildet dit, en dekorasjon/plante etter hva jeg måtte føle for og tenner et lys. I år ble det en azalea. Det får meg til å dra på smilebåndet siden det var en av de store favorittene til dem begge. Men den skulle helst være rød da. Siden jeg ikke er så glad i “nesten-røde” planter til jul ble det en hvit. Det får de tåle.

Igjen – til alle som fyker forbi på verdensveven:

God Jul

 

- “from all of us, to all of you”

 

 

Siste "julebaksten"

Treet er pønta, dukene er på og sengetøyet vasket og nytt lagt på.

Dekorasjonen ble enkel og grei blant annet grunnet mosemangel.

Adventsstaken holder koken, selv om julerosebladet har tørket.

Og så ble jeg ferdig med siste julebakst.
Det tror jeg de fjærkledte blir glad for i morgen.

Oppskrift:
    2 pk Flott/Delfia matfett (u/salt)
    Kokosmasse
    Solsikkefrø
    Hirsefrø
    Havregryn

Nok til at massen blir til grøt når den blir kjølig. Jeg fylte ut med kli. Enkelt å fylle og håndtere under passe temperatur.

Og i morgen skal jeg henge ut disse sammen med nekene.

 

Har sett:

Avatar.

Og den var bare ******bra!

Jeg gikk ikke med særlig store forventninger siden jeg ikke har lest noe om den på forhånd, bare sett de blå skapningene på bildene, men ble veldig positivt overrasket.

3D-effektene var fantastiske, historien helt grei, og passe moralsk og ettertenksom og naturen i animasjonscenene helt utrolig. (Rister flere adjektiver ut av lomma.) Kamp- og flyscenene var uovertruffne og i 3D sitter man med sug i magen. Når man går i jungelen har man lyst til å slå etter insektene.

Filmen er ca 70% animasjonsfilm og 30% “film”. Den handler om menneskenes forsøk på å utnytte naturressursene på en ny planet. Og den handler om konflikt med de innfødte. Alt dette har jo kjente paralleller i RL.

Og den handler om en marinesoldat som har blitt lam fra livet og ned – og hvordan han tar sin brors (“forskerens”) plass i et forskningsteam som har som mål å få kontakt med de innfødte gjennom bruk av “fjernstyrte kropper” – avatarer.

Det er altså en SciFi-film, men ikke en “romskipsfim”, men en veldig “organisk” film siden handlingen pågår på en planet – og på en vakker, (og så langt) urørt planet. Og så er det litt romantikk der, selvfølgelig.

På rollelista er det for meg Sigourney Weaver som er mest kjent. Da fra Aliens-filmserien og dokumentaren “Gorillas in the Mist”. Men når man går igjennom rollelista så ser man jo at det bare er veteraner i de store hovedrollene. Regissøren, James Cameron, er kjent fra Aliens-filmene, The Abyss, Terminator-filmene og Titanic.

Nei – det tekniske (cast, regissør osv osv) er bedre beskrevet her.

Jeg vil bare si – skal du se én film på tampen av året – la det bli denne, i 3D. Den er nok vel verdt å se i 2D også, men du vil gå glipp av mye.

Official Avatar Movie

 

Jul med god samvittighet

Jada – det ER en klisjé. Vi er rausere med alle før jul (ja, alle untatt de som pakker inn dritt til Frelsesarmeen, selvfølgelig), også med de veldedige organisasjonene.

Jeg vil nå uansett håpe at min gave blir tatt godt imot, selv om den kommer i (godt) selskap med mange andre nå før jul. Kort sagt – jeg har spandert på “min” organisasjon litt mer nå før jul, og det synes jeg du også bør gjøre. (Om ikke av andre grunner så kan du iallfall pynte litt på skatten om du gir til noen på denne lista …  )

God Jul!

 

Skikjøpets viderverdigheter … og litt annet småprat

Skal si det har endret seg på 20 år …  Det var da jeg jeg var 15 og fikk mine siste ski – store nok “til å vokse i” – og det var jo dumt … Det var samtidig som jeg gikk fra å være skiglad (på lette om enn noe for korte treski av det forgangne merke Trønderski) til å bli skihater, på tunge, førstegenerasjons smørefri type – altfor lange også. Navnet har jeg fortrengt. Det er mulig det var en sammenheng mellom faktorene. På den tiden var det to typer ski: utforski og langrennski. Og smøreski og smørefri. Og staver, det var sånne med trinser i enden og enten av metall  – alltid spennende med fuktige fingre – eller glassfiber, som kunne splintre i grisekulde. Ja, og noen hardbarka gamlinger hadde sogar bambusstaver.

Det har altså tatt meg 20 år å finne ut at dersom jeg skal bli glad i å gå på ski må jeg finne noe bedre. Så de siste dagene har jeg forsøkt å sette meg inn i fjellski, markaski, telemarksski, “joggepinner”, enkeltspenn, dobbeltspenn, kortfell og langfell, pvc, kork, aluminium og karbon, NNN, BC, SNS og NIS, automatisk eller manuell. Og er om mulig mer forvirret enn da jeg startet. Puh. Det eneste som tilsynelatende har overlevd siden “dengang da” er Madshus, Åsnes, Swix og Rottefella – og med et nødskrik for flere av dem.

Men det ser da ut som at både Husets Herre og jeg ramler ned på norskprodusert, og det er jo ordentlig hyggelig, synes jeg. Han på Madshus og jeg på Åsnes. Og jeg gleder meg nesten til å gå på ski. Og det er jo en hyggelig overraskelse, synes jeg.

Og så håper jeg virkelig at jeg ikke kommer til å angre at jeg valgte 3/4 stålkant og implisitt litt tyngre ski… Husets Herre har funnet relativt brede “joggepinner” (Madshus Birkebeiner), mens jeg har funnet smale markaski (Åsnes Holmenkollen). Han skal ha Active skisko og NNN bindinger, mens jeg ender antakelig opp på Salomon X-ADVsko (den “fjelltur lightlight”-varianten) og tilsvarende SNS BC-binding i automat. Så får vi se hvor mye det blir brukt. Jeg er nok noe i tvil – både om jeg har valgt riktig og hvor mange turer det blir. Men det er lov å håpe, og om jeg har disse i 20 år også blir det billige ski uansett.

0oOo0

Ellers er det solsnu i dag – det er DEILIG! Endelig skal det bli litt lysere, og det er på tide for jeg holder på å bli døgnvill som bare rakkern. Og så håper jeg at det blir “litt” varmere. I dag var det -13 og katten omtent snudde i lufta da jeg skulle sende ham ut før jobb. Jeg forstår ham.

Men i går var han med oss på juletretur – som en annen hund. Så det magiske punkt ligger et sted mellom -7 og -13.

Og jeg fikk konstatert at jeg bare kan glemme juledekorasjoner med mose. Den må i så fall sankes med øks og spett.

 

Fra det ene til det andre – koking av tunge

Vi har kjøpt storfetunge til jul. Jeg synes det er nydelig pålegg, og den du får kjøpt pent pakket, skivet og ugjenkjennelig er så tynn! Så vi kjøper “the real thing” og koker selv.

Og alle dere som sier “æsj”…  den skal skrelles og på innsiden er det en muskel, på samme måte som andre muskler, bare mer smaksrik, “mykere” og saftigere. Og på samme måte som andre muskler blir kjøttet “laget” etter at næringsstoffer er hentet ut i blodbanen fra tarmen. (Lever, derimot og nyrer … det er en suspekt affære.)

Man tager en stykk storfetunge. Vi pleier å bruke den som kommer lettsaltet og vakumpakket i ferskvaredisken før jul. Så tager man en stor kjele med nok vann til å dekke tunga helt. Vannet bringes til kokepunktet og tungen legges deri. La det hele knapt småputre (IKKE fosskoke) i halvannen til tre timer. Stikk i den tykkeste delen av tungen med en gaffel for å kjenne om den er ferdigkokt. For 1,3 kilo tunge pleier vi å ende opp på rundt to timer trekketid. I dag glapp gaffelen fint etter halvannen time. Tunge bør ikke overkokes “for sikkerhets skyld”. Da risikerer man tørr tunge.

Fisk tunga opp av vannet og la den kjøle seg litt. To-tre-fem minutter, ikke mer. Når den er så overflatekjølig at man ikke svir puselankene for mye skal den skrelles. Jeg gjør det med gaffel og skarp kniv og gjentatte “Au, det er varmt!”

Dersom du er heldig og rask vil du kunne trekke av skinnet i store flak. Da må vannet ha kokt inn under skinnet, og du må rekke å gjøre det før vannet fordamper og skinnet igjen fester seg til tunga. Denne gangen brukte jeg 8 minutter på å få av skinnet. Jeg timet det IKKE, men jeg satte en batch med kjeks (stekes i 12 min) i ovnen før jeg startet…

Den kan legges tilbake i kokevannet for avkjøling, eller avkjøles i romtemperatur. Vi deler den i biter og fryser. Disse tar vi opp seinere når vi har behov for godt pålegg. Kan spises som den er eller med et tynt lag sennep eller sennepssaus.

Det finnes også de som spiser tunge som en del av en middag. Så langt har vi ikke prøvd det. Men jeg ser virkelig fram til å smake på denne til frokost i morgen …