Gøy med dansk

“Vi tager det fornødende, og går” – jeg kvepper litt, skjønner så at jeg ser på en dansk kanal og ler.

Nødvendigheter kan være så mangt. En av de tingene jeg ville slite mer med å leve uten over lenger tid tror jeg faktisk er bøker eller lydbøker.

Hva er dine?

BTW – sitatet kom fra den danske subteksten til Underworld – the evolution.

 

Mr. Fyr og Flamme

Moseplassen har som mål å spre gode sommerminner denne måneden, så her kommer mitt bidrag. 

Og siden det har vært mye is og snø i denne bloggen en stund nå er det helt på sin plass. Min “Frk.” er dog en “Mr.”.

Mr. Fyr og Flamme – presentasjon

Kandidaten blomstrer trofast hver juni-juli til tross for mangelfullt stell og flittig (knopp-)beskjæring av de stedegne stylterottene.

Selv om hemerocallis går for å være spiselige – også blant mennesker – er det kun stylterottene som har råd til det her. Ikke så rart, det er alltid lettere å gå på slang enn å dyrke selv.

Av dagliljene i hagen er den en av de som blomstrer lengst og kanskje også den med de gladeste fargene. Iallfall er han ubestridt den med flest blomster så langt, selv om de ikke er så prangende i fasongen.

Den eneste bevertningen han får er en og annen uregelmessig neve med kunstgjødsel og litt aske når ovnen er full.

Kandidatens botaniske navn er Hemerocallis ‘Ed Murray’ og han oppsto fra en Br. Nelson-pakke kjøpt på halv pris i 2003. Han var forøvrig en av de aller første plantene inn i hagen vår.  

Jeg synes kandidaten fortjener et bonusbilde:

 

Ny ørebitt-tur

Øret holder på å å komme seg etter forrige tur. Jeg har skrellet skinnet på øreflippen og nå ser det rett så bra ut. Bare smertene forsvinner får jeg få stukket opp et nytt hull til øredobber også. Jaja – jeg har iallfall lært. I dag var det tur med både ørevarmere og lue. Og i -6 uten vind. Sist var det -14 og vind …

Den blå timen.

 

 

De standhaftige.

Og til sist – yours truly, fra forrige skitur. (Jeg er vanligvis IKKE så gråhåret, altså!)

 

Purring anno 2010

Jeg trodde ikke det skulle komme en oppfølger på dette innlegget, men i dag fikk en av mine kolleger en så god purring via epost (på oppfølging av en supportsak fra kunde) at den må deles.

Til [min kollegas epost]

Mvh

[Kundenavn]

 

Feminisme på jobben – de små skritts metode

Det er mange rare dyr i dyrehagen og på jobben er det av og til en distinkt eim av sagflis i gangene … (Til og med mer enn i kjelleren hjemme. For tiden.)

Til dagens tema:
Hva er det med menn og oppvaskmaskiner? En del (menn) tror visst de er kamuflerte kastraksjonsinstrumenter. (Sikkert noen kvinner også, men på en mannsdominert arbeidsplsss i et ditto yrke er en av gledene man kan man koste på seg generaliseringer … sålenge man gjør dem med et skjult smil og et åpent sinn for avvik.)

Nåvel. Det var (nok en) digresjon. Jeg har altså kontor med utsikt til tekjøkkenet og … (den fryktede) oppvaskmaskinen. Og for tiden er vi i den … for en del … beklemte situasjonen at vi er tomme – både for pappbeger og rene kopper. Og oppvaskmaskinen begynner å nærme seg FULL. Av skitne kopper.

Bedriften jeg jobber i er en såkalt tekologisk bedrift og bør som sådan være full av menn (ehm – folk) uten skrekk for led-lamper, kretskort og knapper. Og oppvaskmaskinen vi har er basic. Vistnok så enkel at “selv mor kan …” Et hull for vaskepulver (vi har idiotsikre tabletter), et vrihjul for program (som alltid står på full vask) og én knapp. “ON”. (Om ikke folkene som jobber her takler teknologi på dette nivået så har vår felles arbeidsgiver gjort en særdeles dårlig deal … )

Likevel ser jeg det samme gjenta seg gang på gang. Man(-nen – de kommer alltid én om gangen) går bort til tekjøkkenet. Tydeligvis kaffetørst – nei, kaffeabstninent – så det holder. Han åpner overskapet til koppene, ser lettere spørrende ut og åpner så de andre overskapene. Tydeligvis på jakt etter EN kopp. Så blir det litt variasjon i hendelsesforløpet avhengig av hvem det er. Enkelte leter i skuffene og oppå skapene etter pappbegrene (jeg vet at det er tomt – og fniser … inni meg), andre går rett på sak og åpner oppvaskmaskinen. Og de er tydeligvis på jakt etter RENE kopper. For reaksjonen er (nesten) uten unntak den samme.

Man(-nen) slenger igjen oppvaskmaskinen, tar sin (som regel medbrakte) gamle, skitne kopp, skrubber den, tørker den og tar seg kaffe – og går.

Ingen setter på oppvaskmaskina! Herrejemini!!! Det er én tablett, kneppe igjen maskina og trykke på “ON”! Tar MAKS 30 sekunder!

Ikke akkurat ingeniørarbeide? Eller hur?

Men jeg sitter her, med utsikten min og ler. Jeg drikker te – fra glass. Og siden jeg også kan vaske glasset mitt sjæl skal det ta laaaang tid før dette blir en prekær situasjon – for meg.

Før eller siden skal en mann til (vi har 1-2 stykker som allerede kan – av 11) lære å sette på den j!#%!#¤%!a oppvaskmaskina.

Å ta rene kopper ut av den tror jeg at neste generasjon kvinne(r) på stedet får lære bort. Jeg orker ikke.

…ooo0OOO0ooo…

Jeg lurer på følgende – og tror ikke jeg kommer til å sove i natt… for jeg kan nesten ikke spørre heller.
1) Tar det lengre tid for en mann å sette på oppvaskmaskinen?
To av de som har gått fra den fulle oppvaskmaskinen har i dag sagt litt ut i været:
 - Jeg skal rett i et møte nå.
På kontoret mitt svarer jeg stille inni meg: – Jaha, men du har tid til å ta kaffe?

2) Er det nedverdigende for en mann å spørre om hvordan hvis man VIRKELIG ikke kan?

3) Hvem gjør dette hjemme hos dem? Én er til og med singel???

4) Hva sier dette om de mennene som kan sette på oppvaskmaskinen? (Den mest ivrige har hjemmekontor i dag, så dette ligger an til å bli en dag med god underholdning. )

 

Mottatt, flislagt & bestøvet

Mottatt: 3,5 tonn pellets + 0,5 tonn sagflis&støv

Ikke ante jeg at det var så mange hull det går luft (og støv og flis) gjennom i en vanlig panelvegg.

Framtidsutsikt: varm og støvete. Iallfall fram til at vi får kostet, støvsuget og vasket.

 

Skinnet bedrar

Av og til ser den ellers så søte og snille katten sånn ut. Galemattias – han med pels, altså.

Det er når vi er godt polstret med hansker og tykk jakke og han kan bite og klore og sparke det han vil. Det er tydeligvis gøy. Mulig han har en del å få utløp for? :lol:

Heldigvis er han ikke langsint. Dette er maks 5 minutter etterpå – og med en liten bestikkelse.

 

L’Eau Matale 06 (edt) by Parfumerie Generale

Denne kom i posten fra Christine (tusen takk) og jeg skal innrømme at jeg stusset litt på hvorfor sende en tom hylse. Det var før jeg trakk ut korken. Da tenkte jeg: “En merkelig sak, kanskje greit at det ikke er mer.”

Det tenker jeg ikke lenger. For nå har jeg jo forstått hvorfor det var så lite igjen. Takk for at du delte de siste dråpene. De tok meg til koloniafrika.

Kategori: Woody Aromatic

Noter: salvie, hvite blomster, bergamot, sort te, sedertre, vetiver, bjørk, brent tre, pepper, musk.

Parfymør: Pierre Guillaume i 2005

Opplevelse:
Svart te med bergamot (Earl Grey, eller enda mer i retning Lady Grey som har et hint av sitrus). Til å begynne med noe metallaktig – som jernfilspon. Det er nok den kraftige te/bergamotlukten før den får jevnet seg.

Mens jeg vanner blomstene tar jeg meg i å tro at en av orkideene dufter – det gjør den såvidt også. Men mest er det meg. En sart orkidéaktig, lett vaniljeliknende duft. Såvidt tilstede i bergamotskyen.

Duften synker ned i tørr, lett bergamot, ceder og hvit musk. Litt i retning rent hanskelær og tørt høy. Det er nok salvien som gir meg de assosiasjonene. Alt er lukter jeg er veldig glad i. Ingen knock-out, men en vedvarende, nokså linjær duft som insisterer på “å være her” – tett til huden. Og som jeg ikke kan holde nesa unna.

Markedsføres som en unisex/herreduft. Jeg synes den er på den feminine siden av unisex, men med en litt annen hudkjemi som drar fram mer av treverket ville jeg gjerne ha truffet den på en mann. Jeg “lukter for meg” en  mann av Armanireklametypen. Men denne er fri for krydderlukt (ja, jeg vet at pepper er et krydder… men det ikke som nellik, kanel eller muskat, om dere skjønner), og det er deilig og rent, synes jeg.

Det er en duft som får meg til å tenke koloni-Afrika. Karen Blixen og Hemingway og Wilbur Smith … Tørre gressavanner, solvsidd varme, støv, nyvasket, soltørket lintøy og britisk “noon tea” med litt melk og kanskje sitron – servert på en veranda til en kenyansk solnedgang.

Fra nettsidene:

Finding the right balance between freshness and staying power,lightness and sophistication : Matale Black Tea is the central theme to this rich, mixed, aromatic eau that is both fresh and woody.

L’Eau rare Matale is spicy and slightly floral, with a fresh, comfortable scent, the black tea rendered
in terms of light and dark gives it strength, staying power and originality :
a scent of Rare elegance, a sober yet obvious luxury.

Konklusjon:
Jeg har nettopp lest meg gjennom bloggen Mitt Afrika fra begynnelsen til idag. (Anbefales!) Og Husets Herre og undertegnede nærer fra før en drøm om å dra til sentralafrika. Den trangen ble ikke mindre etter disse to hendelsene – bloggen og parfymen.

En unik duft. Langt fra alt du finner på tax-free. Og rett inn på: “må ha”-listen. Og det gir meg ekstremt lyst til å prøve 12-eren fra samme hus, som skal være en fortettet og mer feminin variant av samme.

 

Diagnose øreflipp: vannblemme&gnagsår

Altså – øreringer som gnisser fram og tilbake over en bittelitt mer hoven øreflipp enn vanlig kan under gitte forhold – for eksempel når øreflippen er litt nedkjølt og således mindre følsom – føre til vannblemmer og derigjennom en tilstand som på folkemunne kalles Dumboøre. Det kjennetegnes av stor, rød og vannsprengt øreflipp (se vannblemme).

Husets Herre snakker om poetisk rettferdighet.

Jeg skjønner ikke hva han snakker om.

 

Dagens trim … tur

Dagens casualties er en øreflipp – min – som nå er dobbelt så tykk som den andre. -15 til -18 og litt vind + ikke optimal lue gjorde det. Dumme meg hadde glemt å ta av øreringene slik at varmetapet ble ekstra stort.

Men, noe må det bli. Vi har jo ikke gått på ski på mange år – og i dag ble det 24km og 263meter i høydeforskjell. Det tok oss drøyt 4 timer rundt Skjervungen og det meste av dagslyset. Nå er jeg sliiiiiten. Og i følge Grete Rhode har jeg trimmet 8,9 trimpoeng idag. (1 trimpoeng tilsvarer ca 30-40 minutter rask gange og 200 kcal og bør utføres daglig.)

Et par brukbare bilder ble det også.